På 1980-talet auka talet på nynorske parallellklassar i Troms |
Det er frå tid til anna fleire foreldre som vender seg til mållaga med spørsmål om korleis ein skal gjere dette når ein melder eller skriv barnet sitt inn til 1. klasse. Troms og Finnmark mållag ønsker derfor at fleire kommunar tar eit grep og gjer språkvalet synleg på heimesidene sine.
Målselv er unnatak – dei andre var flinke før
Til no har vi berre funne ein kommune i Troms som har gjort dette synleg, nemleg Målselv som har hatt eit eksemplarisk opplysningsarbeid i fleire tiår om dette!
Tromsø kommune, Balsfjord kommune, Harstad kommune og til og med Sørreisa kommune og Ibestad kommune har også vore flink med slike opplysningar tidlegare – men ikkje dei siste åra.
I dag er vel kommunane Bergen og Ålesund som fortener mest honnør for grundig informasjon om desse rettane.
Troms og Finnmark mållag har skrive til Tromsø, Balsfjord, Senja og Harstad kommune og bedt dei gjere som fleire andre kommunar: gjere foreldra merksam på at det er mogeleg å velje nynorsk.
Opplys foreldra om rettane sine
Opplæringsloven par 2-5 seier:
Når minst ti elevar på eitt av årstrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til å tilhøre ei eiga elevgruppe. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i denne gruppa. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal kva skole tilbodet skal givast ved.
Troms og Finnmark mållag har bedt dei nemnte kommunane om å rette opp heimesidene sine slik at det kjem tydeleg fram at foreldre til elevar på årstrinna 1-7 kan krevje nynorsk opplæringsmål. Dette gjeld særleg sidene der ein kan melde inn eller skrive inn elevar til 1. klassetrinn.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar